Forsiden

Verdt å vite om immunforsvaret


Kroppen er konstant truet av infeksjoner med mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter. For å bekjempe inntrengere er kroppen utstyrt med et immunforsvar som gjør oss motstandsdyktig mot disse infeksjonene. Immunforsvaret er delt inn i to hovedgrupper:
Det ytre immunforsvaret er den første barrieren inntrengere møter på sin vei inn i kroppen vår. Det ytre forsvaret er huden og vaktpostene for kroppsåpningene våre som er: nese, øreganger, munnen, urinveiene og øyehulene. I tillegg hører også spiserøret, magesekken og tarmkanalen med til det ytre forsvaret.

Vårt viktigste ytre forsvar er huden. Oppbyggingen av hudlag verner oss mot bakterier og virus. Den eneste måten mikroorganismer kan trenge gjennom huden på er når vi har sår i hudens overflate. Hudens lave PH-verdi gjør det vanskelig for fremmedlegemer å trenge igjennom. Stoffer i nesen, øyene og ørene inneholder enzymer som kalles lysozym, de bryter ned bakteriens cellevegg. Skulle fremmede mikroorganismer komme inn i kroppen via mat eller drikke vil magesyrens lave PH-verdi, samt fordøyelsesenzymer i tarmkanalen ta opp kampen mot mikroorganismene. Sjansen for en bakterie til å overleve i magen er ganske liten.

Det indre immunforsvaret
Om fremmedlegemer likevel skulle klare å trenge gjennom det ytre immunforsvaret, vil det indre immunforsvaret, de hvite blodlegemene, gå til angrep.

Vi har flere forskjellige hvite blodlegemer i kroppen vår. De to største gruppene er fagocytter og lymfocytter.

Fagocyttene utgjør 75 % av de hvite blodlegemene. Disse dannes og modnes i beinmargen. En del av fagocyttene beveger seg rundt i kroppen, mens andre ligger fast i lymfeårene. Fagocyttene ”spiser” både mikroorganismer, ødelagte celler, fremmede celler og utslitte celler fra vår egen kropp.

Lymfocyttene har spesielle mottakermolekyler kalt reseptorer, som kan kjenne igjen og binde stoffer til overflaten sin. Ved hjelp av reseptorene kan lymfocyttene kjenne igjen antigener og fremmede celler, og feste seg til dem. Deretter sender lymfocyttene ut signalstoffer til andre hvite blodlegemer om inntrengerne. Dermed starter de hvite blodlegemene å bekjempe de nye inntrengerne, dette kalles en immunreaksjon.

Det fins to typer lymfocytter. B-lymfocyttene produserer antistoffer som ”sprøytes på ” inntrengerne (antigenene), mens T-lymfocyttene kjenner igjen, binder seg til og dreper fremmede celler. Disse er spesielt effektive mot virusinfeksjoner.

Første gang kroppen utsettes for et fremmed antigen, tar det ofte lang tid før de hvite blodlegemene klarer å lage nok antistoff for å uskadeliggjøre inntrengeren. Hvis kroppen utsettes for det samme antigenet på ny, vil lymfocyttene huske antigenet. De skiller raskt ut antistoffer og ødelegger inntrengercellene før de har gjort for mye skade. Det er derfor vi for eksempel bare får vannkopper og røde hunder en gang i livet.

Vaksinasjon
Ved vaksinasjon får man injeksjoner av sykdomsbringende organismer som er uskadeliggjort eller svekket i laboratoriet. Vaksinasjonen vil stimulere kroppen til å produsere sine egne antistoffer og på den måten opparbeide immunitet mot sykdommen.

Bakterier
Det er ca ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, likevel er majoriteten av disse bakteriene ufarlige, heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Men noen få bakterier er sykdomsfremkallende for mennesker.

I den vestlige delen av verden, blir antibiotika brukt til å behandle bakterielle infeksjoner. Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som virker ved å hemme vekst av eller drepe bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot f. eks. virus. Den mest vanlige antibiotika-typen er penicillin, som det finnes mange varianter av.

Virus er blant de mest tallrike «mikroorganismer» på vår planet og kan infisere alle typer av cellulære organismer. Når viruset ikke stoppes av kroppens immunforsvar trenger de inn i vertscellene, for reproduksjon. Dette er destruktivt ovenfor cellene og det er dette som forårsaker sykdommer. Om et virus vil forårsake sykdom eller forandringer i genene avhenger ofte av vertcellen og hvilket miljø den er i. Virus er i hovedsak skyldig i forskjellige sykdommer hos mennesket, fra influensa til kopper og AIDS. Blant de verste virussykdommene i dag, finner man HIV (som fører til AIDS) og Ebola.

Da antibiotika ikke hjelper mot virussykdommer, må kampen mot vanlige virussykdommer overlates til kroppen selv, via immunforsvaret. En del virussykdommer kan man heldigvis vaksineres mot.

Tilbake
© 2008 Mezina A/S | Engenes - 4865 Åmli | Tlf. 37 18 55 00 | Fax 37 18 55 01 | Kjøpsbetingelser og vilkår | mail@mezina.no
Alle priser er inkl. mva. Det tas forbehold om prisendringer, utsolgte varer eller tastefeil.