Forsiden

Verdt å vite om kolesterol


Det fins flere typer kolesterol og det er balansen mellom de ulike typene kolesterol som er avgjørende for helsen. Det er derfor lett å bli forvirret når det snakkes om kolesterol.

For det første er kolesterol et fettstoff som inngår som en byggesten i alle kroppens celler og dessuten kan omdannes til livsviktige stoffer som kjønnshormoner og D-vitamin. Kroppen produserer selv to tredjedeler av det kolesterolet vi har bruk for, resten kommer fra maten vi spiser. Så på den ene siden er kolesterol altså livsnødvendig.

På den annen side brukes uttrykket også om noen stoffer i blodet som transporterer fett rundt i kroppen. Fett er et viktig stoff bl.a. til å produsere energi, når vi skal arbeide. Fettet kommer fra maten vi spiser og opptas i tarmen, men skal transporteres rundt i blodet til de steder hvor det forbrennes eller gjemmes til senere bruk. Da blod for det meste består av vann kan man forstå at det blir et problem å transportere fettstoffer i blodet. Fettet må derfor ”pakkes inn” i små partikler bestående av kolesterol og protein hvor fettet er gjemt inni. Dette blir litt på samme måte som fettet oppfører seg når man vasker opp en fettet tallerken med såpe. Såpen ”pakker” inn fettet i små partikler og gjemmer det i oppvaskvannet.

Disse partikler kalles lipoproteiner. Lipoproteiner (som også ofte kalles ”kolesterol” eller ”kolesterol i blodet”) er ikke ubetinget et gode, spesielt ikke hvis det er for mye eller av det usunne slaget.

LDL- og VLDL-kolesterol, det dårlige kolesterolet
LDL står for low density lipoprotein og VLDL står for very low density lipoprotein. VLDL blir til LDL i blodet. LDL sirkulerer i blodstrømmen og kan avleires på innsiden av blodårene og danne plakk (åreforkalkninger). Etter hvert som avleiringene blir tykkere, blir åpningen i blodåren stadig mindre mens blodåreveggen blir tykkere og stivere. Dette kalles aterosklerose og kan på sikt føre til hjerteinfarkt og hjerneslag.

HDL-kolesterol, det gode kolesterolet
HDL står for high-density lipoprotein og forhindrer åreforkalkning ved å trekke kolesterol ut fra blodåreveggene og frakte det videre til leveren.

Forholdet mellom HDL- og LDL-kolesterol
Det er ikke hvor mye kolesterol vi har i blodet som er mest interessant, men forholdet mellom HDL- og LDL-kolesterol. Høye verdier av HDL og lave verdier av LDL er mest gunstig for kroppen.

Verdiene bør være følgende:

Total kolesterolet: 5 mmol/l eller lavere
LDL kolesterolet: 3 mmol/l eller lavere
HDL kolesterolet: høyere enn 1 mmol/l hos menn og høyere enn 1,3 mmol/l hos kvinner
TG (triglyseridene): mindre enn 2 mmol/l, helst under 1,7

Mange risikofaktorer
Kolesterolinnholdet i blodet er bare én blant flere markører som naturligvis alle skal tas i betraktning i vurderingen av risiko for kretsløpssykdom. Alder og kjønn er to viktige faktorer som man dessverre ikke kan gjøre noe med. Røyking, kosthold og overvekt er derimot vesentlige faktorer man kan gjøre noe med. Både blodtrykk og kolesterolverdier påvirkes ofte hvis man slanker seg og samtidig trener mer. Men i noen tilfelle blir det anbefalt å behandle disse risikofaktorer medisinsk.

Tilbake
© 2008 Mezina A/S | Engenes - 4865 Åmli | Tlf. 37 18 55 00 | Fax 37 18 55 01 | Kjøpsbetingelser og vilkår | mail@mezina.no
Alle priser er inkl. mva. Det tas forbehold om prisendringer, utsolgte varer eller tastefeil.