Forsiden

Verdt å vite om urinveiene og deres funksjon

Urinveiene består av: nyrene, som filtrerer blodet for en rekke stoffer og overskytende væske, urinlederne, som fører urinen til blæren hvor den oppbevares inntil den med regelmessige mellomrom utskilles når vi later vannet gjennom urinrøret. En lukkemuskel i blæren skal forhindre at urinen lekker, og den styres av hjernen.

Hvordan fungerer urinveiene?
Kroppen opptar næringsstoffer fra maten, og bruker dem til å opprettholde funksjonene i kroppen bl.a. energiproduksjon og reparasjon av kroppens vev. Når kroppen har tatt det den har bruk for fra maten, blir avfallsprodukter transportert med blodet til nyrene eller utskilles via tarmen. Urinveiene kan sammen med lungene, huden og fordøyelseskanalen skille ut det "avfallet" eller restproduktene vi ikke har bruk for.

Voksne utskiller ca. 3 liter urin hver dag - avhengig av hvor mye vi drikker og hvor mye væske som vi mister gjennom svette og åndedrett. Visse typer medisin kan også påvirke hvor mye urin som utskilles.

Urinveiene fjerner urinstoff (urea) fra blodet - et stoff som oppstår når matvarer som inneholder protein f.eks. kjøtt, fjærkre og visse grønnsaker, nedbrytes i kroppen. Urinstoff transporteres i blodet til nyrene.

Nyrene er bønneformede organer, på størrelse med en hånd. De ligger tett inntil ryggsøylen, like under brystkassen. Nyrene fjerner urinstoffet fra blodet gjennom små filterenheter som kalles nefroner. Hver nyre inneholder en million nefroner. Urinstoffet utskilles sammen med vann og andre avfallsstoffer når blodet passerer gjennom nefronene, denne væsken utgjør urinen.

Fra nyrene føres urinen gjennom to tynne rør - urinlederne - ned til blæren. Urinlederne inneholder muskler som, ved å strammes og slappes, fører urinen vekk fra nyrene. Hvis urinen av en eller annen grunn kommer til å stå stille, eller presses tilbake, kan det utvikles en nyreinfeksjon. Små mengder av urin slippes inn i blæren fra urinlederne omkring hvert 10. til 15. sekund.

Blæren er et hult, muskulært organ utformet som en ballong. Den sitter i bekkenet, og holdes på plass av leddbånd som er knyttet til andre organer og bekkenets knokler.

Blæren oppbevarer urinen inntil du er klar til å gå på toalettet for å tisse. Hvis urinveiene er sunne og friske, kan blæren romme opp til en liter urin, men man vil føle behov for å tømme den allerede ved et innhold på 2-300 ml.

Nervene i blæren forteller oss når den skal tømmes. Jo mer urin det er i blæren, dess sterkere er behovet for å gå på toalettet. Hjernen sender signal til blærens muskler om å trekke seg sammen og til lukkemuskelen om å slappe av, slik at man får tømt blæren.

Hva kan være årsak til problemer i urinveiene?
Når vi blir eldre, kan det oppstå forandringer i urinveiene som kan øke risikoen for problemer. Nyrene kan bli dårligere til å rense blodet og muskulaturen blir slappere. Hvis blæren ikke tømmes helt, er problemer i urinveiene ennå hyppigere. De mest alminnelige plagene er litt smålekkasjer (inkontinens) hos både menn og kvinner.

En urodynamisk undersøkelse måler trykk og strømningsforhold i urinveiene og kan brukes til å avsløre visse problemer. Det er en ganske omfattende undersøkelse som kan vise om det er problemer med muskler eller nerver i de nedre urinveiene: urinlederne, blæren, urinrøret, og lukkemusklene.  Urodynamiske undersøkelser utføres ved at man setter et lite rør gjennom urinrøret til blæren, som man kan pumpe væske eller luft gjennom. Et annet rør måler trykket f.eks. når man presser eller hoster.  Andre undersøkelser bruker kontrastvæske i stedet for vann, slik at det kan tas røntgenbilder når blæren fylles og tømmes. På den måten kan eventuelle uregelmessigheter i form og funksjon av blæren oppdages.

Sykdommer i urinveiene bør ha tilsyn av lege
Blant de mest alminnelige aldersforandringer i urinveiene er slimhinneforandringer, forårsaket av nedsatt østrogenproduksjon etter overgangsalderen. Hos de fleste menn vokser blærehalskjertelen (prostata), noe som kan gi hyppigere eller litt problematisk vannlating. I de fleste tilfeller er det snakk om godartede forandringer, men noen får rutinemessig målt prostataspesifikt antigen (PSA) hos legen.  Da dette kan være en indikator på at det kan være noen mer alvorlige problemer, undersøker legen dette videre og eventuelt behandler.

Stein i urinveiene er veldig vanlig. Opp til 10 prosent av alle menn og 5 prosent av alle kvinner får gjennom livet symptomer på nyrestein. Hos de fleste er det ikke mulig å påvise en årsak til dannelsen av utfellinger eller "stein".  

Akkurat som andre kroppsåpninger, kan urinveiene være adgangsvei for mikroorganismer. Kvinner opplever dette oftere enn menn.  Det anbefales å drikke rikelig med væske, slik at urinveiene gjennomskylles skikkelig.

Urininkontinens - nedsatt kontroll av blærens funksjon, kan ha mange årsaker og mange behandlingsmuligheter. Behandlingen spenner fra enkle bekkenbunnsøvelser til kirurgiske inngrep. Kvinner er berørt av urininkontinens oftere end menn.

Hvor skal man søke hjelp?
Din fastlege kan hjelpe deg med noen urinveisproblemer, men andre problemer kan kreve at man henvises til en urolog (lege med spesialkompetanse på urinveiene og menns kjønnsorganer). En gynekolog, spesialist i kvinnesykdommer, som for eksempel vannlatingsproblemer, kan også hjelpe med noen av disse problemene hos kvinner.

Tilbake
© 2008 Mezina A/S | Engenes - 4865 Åmli | Tlf. 37 18 55 00 | Fax 37 18 55 01 | Kjøpsbetingelser og vilkår | mail@mezina.no
Alle priser er inkl. mva. Det tas forbehold om prisendringer, utsolgte varer eller tastefeil.