Kurv Luk
Henter din indkøbskurv...
I alt 0,00 NOK
Gratis fraktved kjøp over kr 250,-
Rask levering
37 18 55 00Personlig rådgivning



Gå ned i vekt - og hold deg der!


Stadig flere nordmenn går rundt med overflødige kilo.  Mange leter etter den beste måten å gå ned i vekt på - og ikke minst, unngå den fryktede jo-jo effekten, hvor man raskt er tilbake til utgangsvekten etter en vellykket slankekur.

Overvekt - hva er det?

Det er flere måter å beregne overvekt på.  Den lettest tilgjengelige er utregning av BMI, hvor man ganger sin egen høyde, målt i meter, med seg selv og deretter dividerer du vekten din, målt i kilo, med dette tallet. 

En BMI mellom 18,5 og 25 anses for normalt. Mellom 25 og 30 er man overvektig, og over 30 snakker man om forskjellige grader av fedme.

Ulempen ved BMI er at den ikke tar hensyn til om man er stor på grunn av muskler eller fett, eller hvor på kroppen (over) vekten sitter. Det siste har betydning for hvor skadelig overvekten er.

Noen bruker derfor midjemålet som en markør for overvekt. Kvinner anbefales midjemål på under 80 cm og menn maks. 94 cm. En litt utvidet form av dette er forholdet mellom midje og hofte. Hos kvinner ikke bør ikke midjemåle overstige 0,85% av hoftemålet og hos menn bør det ikke overstige 0,9% - den såkalte "eple-" eller "pære"fasongen - eller på godt norsk: man bør være tynnere rundt livet enn rundt hoftene.

"Fedmeepidemi!"

Overvekt og fedme er ikke noe som direkte smitter, men da vi deler livsstil med andre deler av befolkningen er det ikke så merkelig at vi også deler både overvekt og de uheldige helsemessige følgene av overvekt.

Det er flere grunner til at overvekt er uønsket. Å være overvektig er ikke idealet, og når man faller utenfor oppstår det risiko for stigmatisering og for å bli satt utenfor fellesskapet. Overvekt kan også sette en begrensning for deltagelse i sosiale sammenhenger, hvor fysisk aktivitet inngår. Overvekt innebærer også en helserisiko på flere områder. Overvekt er også kostnadskrevende for samfunnet - det er anslått at 5% av det samlede helsebudsjettet brukes på overvekt eller overvektsrelaterte plager.

Vektreduksjon - et enkelt regnestykke?

En enkel forklaring på overvekt er at man spiser mer enn man forbrenner.  Overvekt skyldes enten for mange kalorier, for lite bevegelse eller begge deler. Som de fleste har erfaret, kommer overvekt nærmest "snikende" på og selv kun 1% flere kalorier i forhold til forbruket vil litt etter litt, år etter år, gjøre oss overvektige.

Hvis man går raskt ned noen kilo, vil det nærmest gi kroppen et sjokk. Når man begynner å spise normalt igjen vil kroppen skynder seg å fylle opp de fettlagrenen som nettopp er tømt, og dermed er man er lynrakst tilbake på den gamle (over)vekten. Mosjon kan også være en metode for å forbedre kalorieregnskapet, men også her har man en bivirkning.  Man får som regel veldig god appetitt av å mosjonere/trene - og så er man jo like langt!

Den beste måten for å oppnå et varig vekttap på er å snu den prosessen som gjorde at du la på deg: spis litt færre kalorier enn du forbruker, så kommer vekttapet stille og rolig, uten å vekke kroppens frykt for hungersnød, som kan få den til å holde på kiloene.

Slank uten sult?

Kunsten i denne prosessen består i å fylle magen med noe som ikke feter og noe som ikke påvirker blodsukkeret for mye, så man ikke etter kort tid får lavt blodsukker og får søtsug. Et kosthold med grove matvarer, som fyller godt  i magen uten å inneholdet for mange kalorier og som det bruker litt tid i fordøjelsessystemet, sammen med en passende form for mosjon - f.eks. gå eller sykle, kan være en god måte å få fjernet et par ekstra kilo uten at man opplever det store ubehag underveis.

Det er også stor forskjell på hvordan næringsstoffer vi spiser påvirker stoffskiftet vårt. Kroppen har et grunnleggende behov for energi for å kunne fungere: kretsløp, nerveaktivitet, omsetning av stoffer etc. krever tilførsel av-7.000 kJ om dagen (1500-1800 kcal), men fett, karbohydrater og proteiner påvirker ikke stoffskiftet på samme måte.  Protein forbruker mest energi - opp mot 20% av dets eget energiinnhold - når det fordøyes, mens fettstoffer ikke bruker mer enn 5% av deres egen energi, når det omsettes. Det er grunnen til at mange slankekurer anbefaler en større andel av proteiner, fordi man får en større økning i stoffskiftet.

For å unngå å bli alt for sulten, som kunne medføre at man spiser alt for store måltider, anbefales det å spise flere små måltider i løpet av dagen. En god frokost med grove kornprodukter er en god basis, fulgt av et lett mellommåltid på formiddagen, lunsj, ettermiddagssnacks og middag evt. et lett kveldsmåltid. Det viktige er å velge sunne, velsmakende matvarer, som man både blir mett av og som man liker.

Mange har har postiv effekt av å supplere dietten med en form for fiber, som kan binde væske i magesekken og gi en metthetsfølelse uten å tilføre kalorier.

Glykemisk index - unngå sukkersjokk

Det er stor forskjell på hvor mye blodsukkeret blir påvirket av forskjellige matvarer.  Når blodsukkeret er lavt, blir vi sultne og hvis vi spiser hvitt brød, sukker eller noe annet som får blodsukkeret til å stige raske - høyt glykemisk index - utløser det en større utskillelse av insuli. Insulin senker blodsukkeret tilbake til der hvor man føler seg sulten.

Det kan fort bli en ond sirkel,som medfører inntak av flere kalorier enn man skal ha.

Hvis man spiser mat med lavt glykemisk index - fiberrike kornprodukter, majs eller tomat og avokado - unngår man de store svigningene og det blir lettere å gå ned i vekt uten at man hele tiden er sulten. Det er lett å finne tabeller med forskjellige matvarers glykemiske index på internett.  Mangel på krom i kostholdet kan gjøre det vanskeligere å holde et stabilt blodsukkernivå.

Pass på "dominoeffekten"

Ofte kan de beste intensjoner kullkastes av et enkelt feilgrep, som nesten automatisk fører til en kaskade av følgefeil og som til slutt ender med at vi spiser med mye eller feil mat. Et eksempel:  Man sitter oppe litt for lenge for å se et bestemt program i TV.  Man sovner sent og forsover seg dagen etter.  Det blir ikke tid til frokost eller til å lage den sunne lunsjen man hadde planlagt, i stedet blir det en baguett på vei til jobben og en pølse i lunsjen.I tillegg for man søtsuget litt utpå dagen og man føler seg utilpass og sliten, dropper trening og husarbeidet man hadde planlagt. 

  

Man kan gripe inn på flere trinn i denne uheldige rekkefølgen ved f.eks. å ta opp programmet, så man kan se det dagen etter. Selv om første eller andre dominobrikke er veltet, kan man fortsatt gjøre noe: Lager man matpakken kvelden i forveien, ligger den alltid klar om morgenen. Sørger man for å ha litt "sunt snoop" eller snacks på jobben, faller man ikke like ofte for fristenlsen til å kjæpe noe usunt . Har man avtalt å trene sammen med en venn, er det vanskligere å droppe den.

Ved å planlegge og være oppmerksom på hva som kunne gå galt, er sjansen for feiltrinn mye mindre.

Det er ikke lett

Uansett alle gode redskaper er varig vekttap ikke noe som kommer lett.  Det krever utholdenhet og kanskje i noen tilfelder en radikal omleggning av livsstilen.  Resultatet er på den andre siden full av belønninger: større selvfølelse og selvtillit, mer anerkjennelse fra andre og ikke minst en bedre helse.