Ordet kolesterol brukes om flere ting, og dette er kanskje grunnen til at vi kan bli litt forvirret når man hører ordet «kolesterol».
Kolesterol er et fettstoff, og det betyr egentlig bare at det ikke kan oppløses i vann. Andre fettstoffer er voks og fettsyrer (vanligvis satt sammen i mono-, di- eller triglyserider med 1, 2 eller 3 fettsyrer) Triglyserider utgjør hoveddelen av fettet vi spiser, enten det er smør, margarin eller planteoljer. Det er kolesterol i maten – for eksempel i egg, skalldyr, meieriprodukter og kjøtt – men kroppen vår kan også lagedet selv. Omtrent en tredjedel av kolesterolet som finnes i kroppen vår, har kroppen laget selv.
Stoffet kolesterol er også en viktig del av alle kroppens celler, men omdannes også til nødvendige stoffer som stresshormonet kortisol, kjønnshormoner (kvinnelige og mannlige) og ikke minst vitamin D.
I tillegg til å beskrive dette relativt enkle stoffet, brukes begrepet «kolesterol» også til å beskrive noen mye mer komplekse partikler i blodet som transporterer fett og kolesterol rundt blodet.
Fett er et viktig stoff, blant annet for å produsere energi når vi skal jobbe. Fettet kommer via mat og må absorberes i tarmene våre og må transporteres rundt i blodet til de stedene hvor det omdannes til energi eller lagres for senere bruk.
Siden blod for det meste består av vann, kan man forstå at det blir et problem å transportere fett i blodet, og derfor må fettet «pakkes» inn i små partikler som består av kolesterol og protein, hvor fettet er lagret inni. Litt som fett som emulgeres av oppvaskmiddel når du vasker av en fettete tallerken.
Disse partiklene kalles lipoproteiner og er dermed et annet sted hvor kolesterol har en nødvendig funksjon i kroppen, men lipoproteiner er ikke betingelsesløst godt hvis det er for mye og av feil type.
Så lipoproteiner kalles ofte bare «kolesterol» eller «kolesterol i blodet» eller «blodfett».
FEDTSTOFFERNES RUNDTUR I KROPPEN
Når fett skal absorberes fra tarmene våre, må de «pakkes inn» slik at de kan transporteres i det vandige miljøet som kroppen vår utgjør. Det foregår i tarmen ved hjelp av galle, som produseres i leveren. Galle er rik på kolesterolholdige stoffer, som brukes til å produsere små «bobler» av fett (kylomironer). Disse boblene transporteres via lymfen og videre inn i blodet, hvor fettstoffene sendes ut til kroppens celler, slik at de brukes, som tidligere beskrevet.
Når fettstoffene har vært en tur rundt blodbanen, blir de fanget opp av leveren, som deretter danner partikler med høyt innhold av fett (triglyserider). Disse partiklene går under navnet VLDL (Very Low Density Lipoprotein). Når de deretter sendes ut via blodet til de forskjellige delene av kroppen, avgir de fettsyrer til cellene og blir gradvis mer kolesterolrike – og kalles deretter LDL (Low Density Lipoprotein). Under det står litt om tre forskjellige grupper av lipoproteiner.
VLDL Kolesterol
VLDL kolesterol er relativt store partikler som har som hovedfunksjon å transporterer fett. Mengden VLDL-kolesterol svinger noe, men hvis det er for mye for lenge og du samtidig er litt overvektig og kanskje har litt høyt blodtrykk og en tendens til forhøyet blodsukker, er risikoen for problemer med kretsløpet noe økt.
Ofte kan en diett og et supplement av fiskeolje redusere mengden VLDL-kolesterol. Det skal nevnes at hvis du drikker (for) mye alkohol, øker mengden fett i blodet – og reduseres igjen når du reduserer forbruket.
LDL KOLESTEROL
LDL-kolesterol er mindre partikler enn VLDL og transporterer kolesterol.
LDL-kolesterol har kallenavnet det «leie» kolesterolet, fordi det er spesielt ved for høye verdier av LDL at risikoen for kretsløpsproblemer øker.
Mange legemidler går derfor målrettet etter å forhindre dannelsen av LDL eller å senke mengden i blodet.
HDL KOLESTEROL
HDL-kolesterol – er en del av den såkalte «omvendte kolesteroltransport». HDL-partiklene er så små at de kan «sive» inn gjennom blodkarveggene og ut på den andre siden, hvorpå de føres tilbake til leveren. Det interessante er at HDL-kolesterol på vei gjennom blodkarene kan oppløse noen av de avleiringene vi kaller åreforkalkning, men som heller bør kalles åreforfetning. Det er et omvendt forhold mellom VLDL og HDL-kolesterol, så hvis du senker VLDL, er det veldig normalt at HDL-kolesterolet stiger. Så det bør gjerne være mye HDL-kolesterol, da det beskytter kretsløpet.
Mange faktorer
Kolesterolnivået i blodet er bare en av flere faktorer som bør tas i betraktning når man vurderer hvor godt kretsløpet har det. Alder og kjønn er to faktorer som dessverre ikke kan gjøre noe med. På den annen side kan du unngå røyking, endre dietten i retning av mindre mettet fett og mer grovt og grønt, og være fysisk aktiv, noe som er tre viktige faktorer som beskytter kretsløpet. Til slutt er det blodtrykk og kolesterolnivåer som ofte påvirkes i en god retning hvis du går ned i vekt og samtidig trener mer. I noen tilfeller anbefales det imidlertid å behandle disse risikofaktorene medisinsk.
Lipinorm A-800 og Mezinas øvrige produkter er beregnet som supplement til en sunn kost og livsstil.
Kolesterol ratio
Hvis du har målt kolesterolet ditt, vil du vanligvis bli informert om mengden triglyserid (dvs. fett) og den totale mengden kolesterol.
I tillegg får du sannsynligvis mengden LDL og HDL oppgitt. Legen vil selvfølgelig hjelpe deg med å forklare hva disse tallene betyr, men det er en enkel måte å vurdere om du, basert på kolesterolnivået ditt, har økt risiko for kretsløpsproblemer.
Du kan dele tallet for totalt kolesterol med HDL, og tallet bør fortrinnsvis være under 3,5-4, eller du kan dele tallet for LDL med HDL, det tallet helst skal være under 3. Hvis HDL samtidig er over 1 (målt som millimol/l) er man sannsynligvis godt beskyttet.